Turen går langs store rismarker som ligger mellom fjellene. Her fikk vi ett innblikk i hvordan bøndene driver sine rismarker. Vi fikk også se hvert trinn fra risen blir plantet til det ferdige produktet. Her fikk vi forståelse av hvordan produksjonen av dette produktet blir høstet uten moderne maskiner.
Fossen ligger ca 30 kilometer sør for Luang Prabang, dette fossefallet er et fantastisk skue. Fossen begynner i en bratt skråning i en høyde av 60 meter der en kaskade av vann blir slynget ut. Lenger nede i dalen samler vannet seg i flere små bassenger. De fleste av bassengene kan også benyttes til bading.
Vår Guid Pho møter oss på hotellet tidlig på morgenkvisten. Reisen i dag går til Nong Kiew dette er en kjøretur på ca 6 timer. Vi stoppet for å spise lunch i landsbyen Pak Mong, her fikk vi også hilse å prate med noen av lokalbefolknigen. Her er tiden skrudd tilbake 50 - 100 år. Vi besøkte små butikker som selger kun det som trengs til livets opphold. Bønder som arbeider på sine små gårdsbruk, slik de ble drevet for flere generasjoner tilbake. Ute på åkrene kan man se oksen som drar plogen og mennesker som høster risen med sigd. Vi ankommer landsbyen Nong Khiaw på ettermiddagen. Herfra er det 2 timer med båt opp elven Nam Ou til landsbyen Muang Ngoi.
Båtreisen på elven Nam Ou til landsbyen Muang Ngoi.
Landsbyen Muang Ngoi og de berømte grottene som ble skjulested for landsbyens folk under Vietnamkrigen.
Litt info om bombingen av Laos under Vietnamkrigen.
Under Vietnamkrigen i en periode på 9 år, fra 1964 til 1973 ble landet bombet av amerikanske bombefly. Grunnen var at Nord Vietnam brukte Laos til sine forsyningstropper som rykket sørover mot Saigon, og at amerikanerne var redde for kommunistisk dominans i Laos. Den tredje årsaken var at da flyene var på vei hjem til flybasene i Thailand så kvittet de seg med alle bombene før de skulle lande. Det ble sluppet to millioner tonn bomber på den nøytrale og forsvarsløse befolkningen, dette er mer enn hva som totalt ble sluppet over Europa under 2. verdenskrig. Mye av dette var klasebomber (Hundretalls av mindre bomber som ligger inne i en beholder). Av dette ble 30 prosent liggende igjen som blindgjengere, og fortsatt dreper og lemlester folk hver eneste dag. Siden 1974 er flere titalls tusen mennesker drept i ulykker med udetonerte sprenglegemer. Aldri har et land noensinne blitt bombet så intensivt som Laos. For hver innbygger slapp USA 1 tonn med bomber. Bombene er også til hinder for utviklingen i landet. Folk er redde for å drive jordbruk da det er stor fare for å tråkke på en udetonert bombe. Det er ikke uvanlig å se rester av detonerte bomber og annet krigsmateriell langs veien og ute i terrenget. Vi fra vesten er vant til at denne krigen ble kalt Vietnamkrigen. Spør man folk fra Vietnam eller Laos, så svarer de Amerikakrigen eller frigjøringskrigen. Blant folk ellers i Østen går den under navnet Indokinakrigen.
B 52 Bombefly som ble brukt i bombingen. Laos ble truffet i gjennomsnitt av en bombelast (ca 300 bomber) hver åttende minutt, 24 timer i døgnet, mellom 1964 og 1974
I Laos finnes det et stort utvalg av interessante steder å besøke, alt fra vakre templer og villaer i kolonistil, til fortidsminner, grotter, gigantske elver og fosser, en skal heller ikke glemme fjellandsbyene der folk driver jordbruk flere hundre meter oppe i de bratte fjellsidene. Det eneste som kan være et problem er å komme seg rundt til de forskjellige stedene. Transportmidlene kan være av meget dårlig stand og dårlige smale veier, og kjøre bil her er en utfordring. Vi er kommet til dag 7 på vår reise og elvebåten vår sklir sakte mot stranden i landsbyen Muang Ngoi. Her blir du overveldet av en stillhet, her er ingen lyd av trafikk for det finnes ikke biler eller andre motorkjøretøy, ingen fabrikker, bare små hus langs en gate av rød sand. Her hersker det en ro og stillhet som er vanskelig å beskrive, ja når man ser bort fra landsbyens haner som vekker deg kl 4 på morgenkvisten. Folket i Laos er ansett som noen av de mest vennlige mennesker i verden, her ute på landsbygda og i de små landsbyene er lokalbefolkningen enda vennligere og imøtekommende enn folket som bor i de større byene. På denne dagen har vi med oss en lokal guide. En sti går fra landsbyen på ca 7 km til Tham Kang Grottene som strekker seg dypt inn i fjellet. Det var her vår Guide levde sammen med sin familie i 5 år mens bombene haglet utenfor. På natten var det den eneste tiden på døgnet de våget seg ut av grotten for å skaffe mat. Det var også her den mest massive bombingen foregikk. På denne turen fikk vi også se en vakker uberørt natur, spesielt fjellandskapet rundt Muang Ngoi Vi krysset små elver besøkte også en liten landsby denne dagen som heter Ban Houay Boor, snakket med folket som bodde der og fikk en innblikk i deres værdag.
Tham Kang grottene
Landsbyen Ban Na
Guiden Pho fører oss inn i de enorme hulene som huset tusenvis av mennesker under Vietnamkrigen.
I Laos er det et omfattende nettverk av grotter og huler i kalksteinfjellet som fungerte som tilfluktsted for den kommunistiske hæren, som sloss mot de rojalistiske styrker, og ble bombet av den amerikanske hæren. Opptil 23.000 mennesker bodde i disse hulene, som inneholdt et sykehus, militære kaserner, bakerier, butikker og til og med et teater. På vår tur tilbake til Luang Prabang besøkte vi noen av disse gigantiske hulesystemene. Vi var også på besøk i landsbyen Ban Nayang som ligger i nærheten, før vi sent på kvelden ankom Luang Prabang. Her overnattett vi før vi neste morgen satte oss på flyet til Chiang Mai, Thailand.
Nyeste kommentarer
15.01 | 17:26
Hei John Egil Takk for kommentaren på min hjemmeside. Hils ...
14.01 | 23:17
Hei Harry..etter å ha sett gjennom sidene med masse flotte bilder og go...
18.11 | 12:46
jeg er halvt filippinsk
19.11 | 00:58
Hei Harry! Vi liker siden din. Mange flotte bilder. Vi får reisefeber av å se p...