Arusha, Besøk hos Masaiene og Hadzabe stammen ved Lake Eiasy, Ruaha og Mikumi nasjonalpark, Bomani Beach Bungalows i landsbyen Mlingotini og Bagamoyo.
Fakta om Tanzania
Tanzania har i lang tid hatt en stabil økonomisk vekst. Dette har imidlertid ikke kommet den fattige delen av befolkningen til gode.
Geografi og miljø
Tanzanias landskap er svært variert, og har alt fra store fjellområder, savanner, innsjøer til en kystlinje med både korallrev og mangroveskog. Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, samt den største afrikanske innsjøen, Victoriasjøen, ligger i Tanzania. Landet har et subtropisk klima med to perioder med regntid. En fra mars til mai og en fra november til januar. Landet har et svært rikt plante- og dyreliv, og er blant annet kjent for det sorte nesehornet. Cirka 39 prosent av landområdene i Tanzania er vernet i form av nasjonalparker eller viltreservater. Til tross for dette mister Tanzania på grunn av utvidelse av jordbruksproduksjonen 3500 kvadratkilometer med skogområder i året. Andre miljøproblemer som finnes i landet er blant annet forørkning, jorderosjon og ødeleggelse av korallrev langs kysten. Tanzanianske myndigheter sliter også med ulovlig jakt i nasjonalparkene og smugling av elfenben.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tanzania ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Historie
I flere århundre ble Tanzania, og da spesielt kystområdene i landet, sterkt påvirket av arabisk kultur gjennom handel og sjøfart. På Zanzibar ble det blant annet opprettet en arabisk handelsstasjon, og fra 1698 var Zanzibar (som utgjør de to øyene Unguja og Pemba) underlagt den arabiske sultanen av Oman. Tanzania har vært under både tysk og britisk herredømme i kolonitiden. I 1886 ble Tanzania, eller Tanganyika (fastlandet av Tanzania), et tysk protektorat. Zanzibar beholdt sin selvstendighet til det i 1890 kom under britisk styre. Tysklands nederlag etter første verdenskrig førte til at Tanganyika ble gitt til Storbritannia som mandatområde. I 1961 ble Tanzania selvstendig, og året etter ble det opprettet en republikk hvor Nyerere ble valgt som landets første president. Zanzibar ble først selvstendig i 1963, og året etter gikk Tanganyika og Zanzibar sammen og dannet en union med navnet „United Republic of Tanzania“. Zanzibar beholdt et indre selvstyre, og har fortsatt sin egen grunnlov. Presidenten Nyerere vedtok i 1967 et sosialistisk program for landets utvikling, bedre kjent som Arusha-erklæringen. Frem til 1995 var det bare tillatt med ett parti i Tanzania.
Samfunn og politikk
Det politiske partiet Chama Cha Mapinduzu (CCM) har hatt regjeringsmakten i Tanzania siden landet ble uavhengig i 1961. Arven fra ettpartistaten er fortsatt tydelig og opposisjonen i landet er fremdeles svak. I 2005 vant presidenten Jakaya Mrisho Kiwete fra CCM valget med 80 prosent av stemmene. Den nye presidenten er svært populær blant folket i Tanzania. I motsetning til hans forgjenger har han for eksempel tatt tak i korrupsjonsproblemene i landet, i tillegg til at han har fremmet arbeidet for å styrke kvinners rettigheter. Forholdet mellom Tanzania og Zanzibar har i lang tid vært preget av misnøye. Konflikten kommer som regel til overflaten i valgperioder. Befolkningen på Zanzibar ønsker større selvstendighet, mens tanzanianere på fastlandet mener at de bør være fornøyde med den unionsavtalen som finnes. Når det gjelder utdanning er Tanzania i ferd med å nå tusenårsmålet om grunnskoleutdanning for alle, men i forhold til barnedødelighet er Tanzania et av de verste landene sør for Sahara.
Økonomi og handel
Selv om Tanzania er svært fattig, har landet de siste årene hatt en stabil økonomisk vekst. Denne veksten har imidlertid ikke kommet den fattige delen av befolkningen til gode, og over halvparten av befolkningen lever for under en dollar om dagen. Hovednæringen i Tanzania er jordbruk som sysselsetter nærmere 80 prosent av befolkningen. Det meste av jordbruket foregår på selvforsyningsnivå. Tradisjonelt var kaffe det viktigste eksportproduktet, men ble i løpet av 1990-tallet forbigått av cashewnøtter. I dag er gull landets viktigste eksportartikkel. På tross av den økonomiske veksten er myndighetene i Tanzania helt avhengig av internasjonal bistand, og over 40 prosent av statsbudsjettet er finansiert gjennom bistandsmidler. Landet fikk i 2001 slettet store deler av sin utenlandsgjeld. Turismenæringen er også en viktig inntektskilde for landet. Attraksjoner som Kilimanjaro og nasjonalparken Serengeti trekker en stor mengde turister.
Kilde: Globalis