Reisen til Ruaha Nasjonalpark

Reisen til Ruaha og Mikumi Nasjonalpark.

Etter innholdsrike dager og et vemodig farvel med Hadzabefolket, måtte vi ta fatt på en 3 dagers kjøretur sørover i Tanzania , med overnattinger i byene Kondoa, Dodoma og Iringa. Turen ble en opplevelse der vi kjørte gjennom et spektakulært landskap med høye fjellrygger og dype daler (Canyons). Vi kjørte langs Rift Valley et stykke nedover. Denne revnen i jordskorpen oppsto på grunn av at det Afrikanske og Arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner år siden.

Fra Lake Eyasi og ned til Nasjonalparken Ruaha er det ca 900 km. Vi kjørte på en støvete vei av sand og grov grus. Veien er i dårlig stand og under regntiden er det nesten umulig og kjøre der. Etter hvert som vi kjørte sørover ble veien mer humpete og ujevn. Det føltes som om innvollene ville riste ut av oss. Bak oss var de en støvsky så tykk at en kunne ikke se igjennom den.

Landskapet i lavlandet består vekselvis av frodige akasietrær, plantasjer og savanner. Vi passerte små avsidesliggende landsbyer, gårdsbruk med kyr og geiter. Etter en lang dag på veien kjørte vi inn i byen Kondoa. Byen består av støvete gater og små lave bygninger, noen få hus er toetasjes. De fleste av innbyggerne er muslimer. Vi sjekket inn på et lite hotell for natten. Slitne etter dagens kjøretur med humping, risting og ikke minst en masse inntrykk.

Neste morgen var vil klare for en ny tur på landeveien, denne gangen gikk kjøreturen til byen Dodoma. Vi kjørte i et rolig tempo på smale veier. Syklister og fotgjengere ble advart av vår tuting med hornet, så vi ble fort lagt merke til. Noen prøvde å komme over grøfta i sikkerhet. Noen hoppet over grøfta, fordi de trodde vi ville kjøre på dem. Både barn og voksne vinket til oss der de sto langs veikanten. Dette er veien til Dodoma, den tanzanianske hovedstaden.  Veien er lite brukt, og det er langt imellom bilene. Etter 8 timer kjørte vi inn i byen. Vi sjekket inn på et flott Hotell som heter Dodoma Hotell.  Her er det en elegant og fin atmosfære, og vi ble godt mottatt.

Dodoma har ca 350000 innbyggere og er Tanzanias hovedstad. Byen ligger 500 kilometer vest for den tidligere hovedstaden Dar es Salam og 440 kilometer syd for Arusha.  Dodoma er en by sentralt plassert i Tanzania, den grenser til fire regioner: Manyara i nord, Morogoro i Øst, Iringa i sør og Singida i Vest. Mye av området er et platå som stiger gradvis fra 800 meter i Bahi sumpene til 2000 meter over havet i høylandet nord for Kondoa.

Vi kjørte en tur rundt i byen for å se severdighetene. Vi var også innom søppelfyllinga, pratet med folk som bor i og rundt den. Deres dager består av å få tak i mest mulig brukbart søppel for å overleve. Vi dro tidlig tilbake til Hotellet, dagens reise og alle inntrykkene hadde også gjort sitt til at vi trengte hvile. Dagen etter fortsatte vi til Iringa en liten by 200 km fra Ruaha Nasjonalpark, et opphold med overnatting ble det også her. Denne natten ble det ikke mye søvn! Muslimene kalte til bønn med jevne mellomrom. Etter en god frokost, satte vi oss i bilen og kjørte de siste 200 kilometerne til Ruaha. Vi passerte små landsbyer hvor vi så den samme tilbakevendende opplevelsen, folk som sitter i skyggen utenfor sine små hus bygd av tre, leire og murstein.  Vi ser også små butikker, sykkelverksted og spisesteder, dette er landsbygda i Tanzania.

Klokken 14 kom vi fram til porten i nasjonalparken Ruaha, hytta vi skal bo i ligger et godt stykke nedover mot elva. På veien dit så vi kudu, impala, giraffer og sebraer. Ruaha Nasjonalpark er Tanzanias nest største, den dekker et område på 12950 kvadratkilometer. Parken har et artsmangfold som følge av Ruaha unike beliggenhet. Her er det registrert 1650 plantearter og over 450 fuglearter. Ruaha River er den eneste elva i Nasjonal Parken og er avgjørende for parken gjennom den lange tørre sesongen.

Ruaha River Lodge ligger i en sving ved Great Ruaha elven med den beste utsikten til Nasjonal Parken. Gjennom parken går det fjellpartier med bratte skråninger. Under dette finnes det vegetasjon som spenner fra tørt buskkratt til treløse gressletter, sumper og grønne skoger.  Gress utgjør det meste av plantedekket på savannen. Gressartene er fra en til to meter høye. I tørketiden blir det visne gresset stående med høye, stive strå. Karakteristisk for savannene er et stort antall beitende dyr. I Afrika er det for det meste sebra, antiloper, bøffel og gnu som beiter på savannen. Her finnes også store flokker med elefanter og bøffel, flere Kudu Antiloper, noe som er mer sjelden å oppleve i andre nasjonal parker.  I tillegg er det store samlinger av løver.

En dag vi var ute på Safari fikk vi se et løvepar rett foran bilen som demonstrerte med en paringsakt for å sikre slekten. Vi traff også på en gepard som hadde drept en antilope, vi så leopard, samt den majestetiske Sabel Antilopen. Ellers finnes de fleste dyrene her.

På en uttørket elvebunn satte bilen seg fast i sanden. Geparden som nettopp hadde lagt ned et bytte like ved oss, stakk av da Joseph gikk ut av bilen. En liten flokk elefanter var i nærheten og noen hundre meter lenger borte lå det en løvefamilie på 8 stykker. Her var det viktig å ha øynene og ører åpne. Sølvi holdt utkikk, mens Joseph og jeg jekket opp bilen og sanket trestokker for å legge under hjulene. Men ingenting hjalp, vi satt bom fast. Etter en times tid fikk vi hjelp fra en annen safaribil.

Vi kjørte rundt i Ruaha Nasjonal Park og hadde 3 fantastiske dager her. Vi forlot denne parken proppfulle av inntrykk. Vi fikk oppleve en fantastisk natur, spektakulære scener med løver og andre dyr. Vi forlot parken på formiddagen etter en runde rundt i nærmeste området. Nå var det Mikumi Nasjonal Park neste.