3 dager sammen med Masaiaene

13 oktober ankom vi Kilimanjaro. Vår faste sjåfør Joseph, fra de to foregående år, 2008 og 2009 møtte oss på flyplassen. Første natten tilbrakte vi i L’Oasis Lodge, for å hvile oss etter en lang flytur, og klargjøre oss til en ukes tur sammen med Masaiene og Hadzabe -stammen.  L’Oasis Lodge er en oase midt i den travle foretningsmetropolen Arusha. Her bodde vi i små runde hytter i et frodig område, skulle ikke tro at det var midt i en storby. Etter en god natts søvn, våknet vi tidlig til en ny dag. Sjåføren vår hadde allerede gjort alt klart for turen, nå var det bare våre private eiendeler som skulle plasseres i bilen.  Her ble vi presentert  for  Anton, han skal være med oss som hjelper.

Den første etappen ble 3 timers kjøring fra Arusha på  asfaltert vei, før den gikk over i kronglete ulendt terreng, og til slutt åpen savanne med tørre gylne gressletter og spredte akasietrær. Her ute på Savannen, ikke så langt fra Ngorongoro krateret lå landsbyen til Masaiene som vi skulle bo sammen med, her fikk vi oppleve den bevarte kulturen deres på nært hold. Vi ble møtt av lederen for landsbyen, han viste oss hvor vi skulle slå opp teltene. Han innformerte oss om viktige ting, hvordan vi skulle forholde oss de dagene vi skulle bo der. Det hender at Løver og Hyener streifer omkring her.  Om nettene hørte vi dem i det fjerne.

Masaiene er et delvis nomadisk folkeslag og lever i den halvtørre Rift Valley-regionen i Tanzania. De eier store flokker av kveg og geiter som de følger rundt på jakt etter nye beiteområder og vann. Myndighetene i Tanzania er ute etter deres land, dette fører til at de får mindre og mindre områder til rådighet. Masaiene kom til Tanzania, fra det som i dag er det sørlige Sudan og Nildalen, rundt 1500 tallet. De brakte med seg flokker av kveg og geiter. De snakker også et språk som kalles Masai.

De Tradisjonelle Masaiene har alltid vært et stolt og selvstendig folkeslag. De har levd av blod, melk og kjøtt som deres kveg har gitt dem. Blod blandet med melk er deres styrkedrikk. Storfe spiller en viktig rolle i livet til Masaiene. Å eie mange dyr representerer mat og makt.  Jo mer kveg en Masai har, desto rikere er han, og får derfor mer innflytelse i sin stamme.

I de siste årene har Masaiene fått et mer blandet kosthold. De har også blitt tvunget til å bosette seg i stadig mindre områder av landet. Dermed må de tilpasse seg en mer stillesittende livsstil, som i noen tilfeller omfatter dyrking av mat. Den tradisjonelle Masai har alltid sett ned på de som dyrker landområder, da dette gjør det ubrukelig til beite. Masaienes livsstil har gjennomgått noen endringer i de siste tre tiårene, men deres spesielt sterke sosiale tradisjoner forblir intakt. Masaimennene er først og fremst krigere. De beskytter sin stamme, sitt kveg og deres beiteområder. De er stolte menn, ofte over 6 fot høy. En Masaikriger, med sitt rødrutete teppe over skuldrene, spyd og klubbe i hånden virker voldsom og vakker. Masaigutter må gjennom en omskjærings- seremoni i en alder av 14 år, og deretter må de gjete buskap i mange år, langt fra sine landsbyer.

Masaikvinnene er ansvarlige for alle oppgaver i sine hjem. Hyttene er små, runde og er laget av pinner, gress, ku møkk, leire og urin. De er bygd i en sirkel, med kveginnhegning i midten. Kvinnene må melke kyrne, hente vann, koke mat og passe barna. Masai- kvinnene er like imponerende som mennene i sitt utseende. Høye, slanke og smykkebefengt der de skrider frem i sine karakteristiske drakter.

De 3 dagene vi bodde sammen med Masaiene ble en opplevelse vi aldri vil glemme. Vi fikk være med å dele deres daglige sysler og fikk innblikk i hvordan hverdagen er for dem. Vi lekte med barna, var på turer ute på savannen sammen med dem. Gjennom vår sjåfør og tolk Joseph fikk vi en bra kommunikasjon med Masaiene.

En blek morgensol steg opp over Masai land, tiden var kommet da vi skulle pakke sammen og reise videre på vår ferd. Med masse tanker og inntrykk tok vi farvel med et folk som har åpnet sine dører for to nysgjerrige nordmenn som er sulten på å oppleve andre folk og kulturer. Tusen takk til Masai folket som har gitt oss denne opplevelsen.