Fakta om Kamdodsja

I flagget til Kambodsja er Angkor Wat, tempelet i ruinbyen Angkor. Det ble bygget i Angkorrikets storhetstid. Angkorriket var et av de mektigste kongerikene i Sørøst-Asia og oppstod på 800-tallet etter langvarige kriger i området. Før det falt sammen på 1400-tallet, ble det utviklet en avansert samfunnsstruktur med rettsapparat og statlig velferdssystem. Siden ble Kambodsja lillebror i Sørøst-Asia. Landet ble tvunget til å rette seg etter Thailand og Vietnam som i perioder tok kontroll over landet. I 1863 bad Kambodsja om hjelp fra Frankrike. I bytte mot beskyttelse ble Kambodsja fransk koloni. Da Japan okkuperte Kambodsja under andre verdenskrig, forsvant Frankrike, men kun for en kort periode. Det var likevel nok til at kravet om uavhengighet vokste, og i 1953 ble selvstendighet oppnådd. 

Etter selvstendigheten fra Frankrike i 1953 kom Sihanouk til makten, og styrte frem til 1970. Han mestret balansegangen mellom å beskytte landets tradisjoner og kongemakt, samtidig som han økte skattene og overførte handel og bankvesenet til staten. Sihanouk drev en aktiv utenrikspolitikk med et klart mål om å ikke la USA få for stor innflytelse over landet. Under vietnamkrigen tillot Sihanouk at kommunistiske geriljagrupper hadde baser i Kambodsja. Dette ønsket USA å gjøre noe  med og i 1969 begynte amerikanerne å bombe. I et USA-støttet kupp ble Sihanouk avsatt som leder for landet. Indre spenninger førte til borgerkrig, og i 1975 overtok Røde Khmer, en kommunistisk geriljabevegelse. Røde Khmer kollektiviserte jordbruket, evakuerte byene og avskaffet valutaen. Rundt 1,7 millioner mennesker døde av sult og sykdom. Opposisjonelle og akademikere ble henrettet. I 1978 invaderte Vietnam landet etter massakrer på vietnamesere. Det ble slutten på Røde Khmers styre i Kambodsja.

Røde Khmer fortsatte sin geriljakamp, slik at utviklingen med å bygge opp igjen veier, skoler og industri tok lang tid. Først etter to tiår forlot vietnamesiske styrker landet. Etter stor diplomatisk innsats  ble det i 1991 undertegnet en fredsavtale mellom Røde Khmer, Sihanouks Funcinpec og Khmerfolkets nasjonale frihetsfront. I 1993 ble det avholdt demokratisk valg. Regjeringsmakten har siden den gang ligget hos Kambodsjas folkeparti (CCP) og Hun Sen, som utviklet et stadig mer autoritært styre. Men valget i 2013 overrasket. Alle trodde at CCP satt sikkert ved makten, etter å ha hatt økende oppslutning i fire valg på rad. Partiet kontrollerte både statsapparatet og alle medier. God økonomisk vekst og mindre fattigdom ble antatt å gi støtte i folket. Men opposisjonen gikk sterkt frem og anså seg selv som vinnere av valget. Anklager om juks førte til protester. Streiken i tekstilbransjen var særlig viktig for å legge press på regjeringen. Mange store internasjonale kleskjeder som hadde investert i landet ble urolige over rapporter om vold mot arbeidere. Det førte til et kompromiss mellom Hun Sen og opposisjonen som blant annet fikk større muligheter for å drive politisk arbeid. 

I januar 2015 feiret Hun Sen 30 år som statsminister og viktigste maktperson i Kambodsja. 

Til tross for en forbedret levestandard, lever en tredel av befolkningen i dag under fattigdomsgrensen. Seks av ti mangler tilgang til rent vann og helseproblemene er store. Mange lider av posttraumatisk stress som følge av mange år med krig og terror. Kambodsja er et av landene i verden med flest andel handikappede, fremfor alt på grunn av mineskader. Et annet alvorlig problem er mangelen på utdannede innbyggere. En hel generasjon vokste opp som analfabeter under Røde Khmer, og også i dag er det for få skoler og lærere.

Det er allikevel fremgang. Antallet som må klare seg for mindre enn 1,25 dollar om dagen er halvert siden 2004. Innenfor mødre-barn-helse og undervisning på landsbygda har det også blitt litt bedre. Men konklusjonen er at ganske mange vil falle tilbake i fattigdom ved en økonomisk nedgang i landet. 

Omtrent ni av ti kambodjanere er en del av majoritetsbefolkningen Khmer. I tillegg finnes tre store minoritetsgrupper; vietnamesere, kinesere og den muslimske folkegruppen cham. Khmer-folket jobber for en stor del i jordbruket, mens kinesere driver handel. Vietnameserne er også ofte handelsfolk, håndverkere, bygningsarbeidere eller fiskere. 

Befolkningen er ung. En av tre er yngre enn 15 år, mens bare en av 20 er over 65 år. Årene med krig og terror har satt store spor. I dag er det fremdeles en ubalanse mellom kjønnene; i aldersgruppen over 40 år er det betydelig flere kvinner enn menn, fordi mennene ble drept under krigen. 

Med økt politisk stabilitet de siste årene har også den økonomiske veksten vært stor, fram til den globale finanskrisen i 2008. Under finanskrisen har eksportinntektene gått ned, og folk bygger mindre, - derfor har byggebransjen stoppet opp. Landet er fremdeles et av Asias fattigste land og har store utfordringer, særlig på grunn av mangelen på utdannet arbeidskraft. Økonomien har alltid basert seg på jordbruk, men kambodsjanerne sliter med skrøpelige vanningssystemer og dårlig utnyttelse av jord. Tekstilindustrien har derimot vokst kraftig siden midten av 1990-tallet og er i dag landets viktigste eksportvare. Kambodsja er avhengig av økonomisk hjelp. I 2009 baserte halvparten av statsbudsjettet seg på bistand fra utlandet, og Kina er største giver. Det er likevel håp om bedre økonomi. I dag drives leteboring etter olje i Thailandbukten, og nordøst i landet finnes store mengder naturgass. Turistnæringen blomstrer - i 2008 besøkte over 2 millioner mennesker landet.

Kilde: Globalis