Reisen til Ibanstammen
Vi hadde lest og hørt mye om Borneo - hodejegernes øy. Vårt mål med vår reise var å bo og oppleve Ibanstammen`s levemåte slik den har vært gjennom mange generasjoner. Ibanfolket utgjør den største etniske folkegruppe i Sarawak og er, gjennom historien, kjent som sjøfarere og hodejegere. De la ut på lange ekspedisjoner til andre deler av sørøst Asia og kom hjem med hodeskaller som suvenirer og troffe, for å bevise hvor de hadde vært og for å vise sin manndom for den utvalgte kvinne. Ibanfolket er i dag gjestfrie og vennlige mennesker. Min kone Sølvi og jeg reiste til provinsen Sarawak på Borneo i August 2006. Vi leide egen Guide og bodde sammen med Ibanstammen i Borneos regnskog. Denne delen av Borneo tilhører Malaysia, som deler øya sammen med Brunei og Indonesia. Provinsen Sabah i Nord tilhører også Malaysia. Den første natten på Borneo bodde vi på et fantastisk hotell som heter Holiday Inn Resort Damai Beach, som ligger 40 km fra byen Kuching omkranset av regnskog mot øst og Sørkinahavet mot vest. Neste morgen møtte vi vår Guide Ah Long som skulle være med oss 10 dager i regnskogen. Vi startet turen med bil, kjørte 6 timer fra Kuching til Serian der vi hadde et stopp. Deretter kjørte vi til Lemanak River og reiste videre med longboat opp til Ibanstammen. Vi fant det vi søkte! Et av verdens siste naturfolk, som nå er truet av vestens kapital med de følgene at regnskogen bli hugget ned til fordel for oljepalmeinndustrien og den hvite manns griskhet etter edle tresorter. Det ble noen opplevelsesrike dager, med turer ut i regnskogen der vi gikk på jakt, fisket i elva eller vi besøkte andre langhus. Det hendte at det ble langt på natt før vi vendte tilbake til langhuset. Vi lærte hvordan vi kan overleve i jungelen. Maten vi spiste besto av det vi plukket, fanget og fisket. Langhusene hadde ikke soverom, så alle sov på gulvet med tynne madrasser og bastmatter som liggeunderlag med myggnetting over oss. Edderkopper, firfirsler og rotter var et vanlig syn både ute og inne. Når vi la oss om natten og hørte på vinden som raslet i trærne, dette sammen med jungelens lyder, så kunne vi ikke få bedre sovemedisin. Vi sto tidlig opp og gikk ned til elven for å ta morgenstellet. Ibanstammens folk var allerede i gang med dagens gjøremål. Vi pleide å sitte nede ved elvebredden for å nyte jungelmorgenen. Dagen var kommet da vi skulle reise derfra, det var trist og vemodig å ta farvel med dette folket som vi ble så godt kjent med.
Denne turen til Borneo blir aldri glemt. Oppholdet blant Ibanstammen i Sarawaks Regnskog med den gjestfriheten og det varme vennskapet disse menneskene ga oss, var helt utrolig. Vi fikk oppleve et folk som ikke så alt for lenge siden var hodejegere, men som i dag er vennligsinnede og varme mennesker. Vi fikk den opplevelsen og bo sammen med de i 10 dager.Vi levde sammen med dem på deres måte 24 timer i døgnet.
Takk til Ibanfolket og takk til vår guide Ah Long . Vi vil aldri glemme dere.
Etter en dagsreise var vi tilbake i Kuching der vi bodde på Hotel Holiday Inn i 2 dager, før vi igjen reiste ut i regnskogen. Denne gangen gikk turen til Spaya longhouse. Kjørte bil langs grensen til Indonesia, etter 5 timer ankom vi Batang Ai innsjøen. Longboaten ble lastet opp. Etter å ha krysset innsjøen og 2 times kjøring opp elva var vi fram ved Spaya Longhose, der vi skal bo. De 2 dagene vi tilbrakte her slappet vi av sammen med Ibanfolket, lærte om deres levesett og kultur. Turer i regnskogen ble det også. Alt har sin ende, etter 2 uker er eventyret over. Beriket med lærdom, mange gode minner og opplevelser skal vi avslutte vår ferie på Hotell Damai Beach.